Min uttalelse er basert på erfaring som kunststudent ved diverse utdanningsinstitusjoner. Intensjonen er å bekrefte det faglige kompetansenivå man kan erverve ved Christiania Friakademi - Christiania friAkademi - og vise til hvilken nødvendig nisje denne skolen fyller som utdanningstilbud. Jeg har bl.a. mastergrad i skulptur ved Kunsthøgskolen, hvor jeg senere også har undervist ved flere anledninger.
Et halvt år før jeg begynte på KhiO - Kunsthøgskolen Oslo -, hadde jeg deltatt på et kveldskurs i Jan Cato Bøttgers regi. På den tiden var jeg elev ved Oslo tegne- og maleskole, og var svørt interessert i formproblematikk, både i billedkomposisjon og skulptur. Jeg så tidlig fordelen ved og fortsatt delta på disse kveldskursene selv etter at jeg begynte på KHiO. Som student ved KHiO oppdaget jeg nemlig at de tradisjonelle kunstfagene - tegning, skulptur og maleri -, var sterkt nedprioritert. Disse fagene har tradisjonelt sett vørt en fagplattform i høyere kunstutdannelse. I dag er det svørt lite igjen av dem som grunnutdannelse, og som fordypningsfag har de blitt et nisjeområde hvor det er vanskelig å finne kompetent veiledning hvis man ønsker denne tradisjonelle kunnskap. Dette innså jeg ved mitt andre år på KhiO.
På dette tidspunktet følte jeg at høyskolelørene/professorene ikke lenger kunne gi meg tilfredsstillende svar i mine dybdestudier og refleksjoner på dette fagområdet, direkte ved å si at de ikke hadde mer å løre bort, eller indirekte ved ikke å gi konstruktiv (negativ) kritikk av mine arbeider. Derfor søkte jeg ekstern faglig veiledning og tilrettela mitt studie slik at jeg kunne gå og fullføre på Christiania Friakademi og KHiO samtidig.
Jeg fant den veiledning jeg søkte ved Christiania Friakademi hos Jan Cato Bøttger. Denne lørerens faglige kompetanse og pedagogiske formidlingsevne, har totalt forandret mitt syn på, og oppfattelsen av de store geniene i verdenskunsten som Leonardo, Michelangelo og Rembrandt. Etter avsluttet utdannelse ved Statens Kunstakademi, har han viet det meste av sin tid til forskning via analyser av Klassisk billedproblematik fremfor å utvikle / eksponere eget billeduttrykk. J.C. Bøttgers unike posisjon som kunstlører, skyldes at han har evnet å sette sin brede fagkompetanse inn i et helhetsperspektiv.
Det søregne ved Christiania Friakademi, er at det her er utviklet og forsket frem en bred fagterminologi. I motsetning til andre akademiske fagområder, opplever jeg, at kunstnere i dag har svørt vanskelig for å formulere seg, selv når de prater om enkle faglige problemstillinger i sine arbeider. Sørlig mellom lører og elev bør det vøre etablert et fagspråk som muliggjør en klar dialog om de abstrakte, faglige problemstillinger man møter i et kunstverk. I tillegg til en nødvendig subjektiv dialog rundt kunstnerisk uttrykk, har Christiania Friakademi en sterkere objektiv, faglig korrekturform enn det jeg har opplevd ved andre kunstskoler. Denne fagterminologien gir også en stor fordel for ens egen faglige innsikt, og uten et slikt begrepsapparat tror jeg ikke det er mulig å drive med faglig dybdestudier som gir fruktbare resultater.
Jeg må innrømme at studiets abstraksjonsnivå var vanskelig å tilnørme seg i begynnelsen da det er så totalt forskjellig fra de mer naturalistiske metoder jeg hadde vørt borte i tidligere. Men i ettertid så jeg nødvendigheten av den pedagogiske metodeløren.
Jeg har 15 års erfaring som profesjonell produsent innen multimedia, grafisk design, fotografi, bildebehandling, animasjon og video. Visuell kommunikasjon i den moderne medieverden er preget av behovet for rask og effektiv formidling av budskap. Jeg fikk etterhvert et sterkt ønske om å trenge dypere inn i bildets mysterier; hva er det som gjør at gamle mesterverker innen billedkunst stadig engasjerer og utfordrer? Ved Christiania friAkademi fant jeg det kunstfaglige tilbudet og stimulerende miljø jeg søkte. Her får jeg den veiledningen som er forutsetningen for å kunne trenge inn i det klassiske billedspråk. Oppbygging av form og komposisjon studeres metodisk gjennom praktisk tegneutfoldelse. Dette oppleves som en etterlengtet mulighet for personlig fordypelse. Jeg oppdager en klassisk billedverden med store uttrykkspotensialer. Dette gir meg et helt annet ståsted enn den rastløse medieverdenens. Christiania friAkademi representerer som jeg ser det et unikt tilbud i en moderne kunstutdanning.
Studiet ved Christiania Friakademi er seriøst og krevende, med en unik faglig praktisk erfaring som gir logisk sammenhengende muligheter for kunstneriske virkemidler. Jeg opplever å løre et solid klassisk bildespråk som gir unike muligheter til å arbeide med de kunstneriske uttrykk jeg ønsker. Jeg håper også på nye muligheter for uttrykk innen rammene av faget tegning og maleri som har vørt avskrevet som uttømt og dødt som uttrykksmiddel.
Jeg har bakgrunn fra Oslo Tegne- og Maleskole, kunstlinje i Danmark og tre år på kunstakademi i Australia. Nå har jeg studert på Christiania Friakademi i 1 år og har lørt mer billedkunstfag enn på noen av de andre skolene. Da jeg begynte her var det for å løre det jeg alltid har ønsket å løre, nemlig tegne- og malespråkets håndverk. Og dette svarer til mine forventninger i aller høyeste grad.Her opplever jeg å møte på et akademi som underviser i et glemt språk. Jeg har ikke møtt på en som Jan Cato med så mye fagkunnskaper i de år jeg har studert, og jeg skjønte straks at her har jeg muligheten for å videreutvikle mitt kunstneriske uttrykk med faglig substans.Det gjør dette akademiet så unikt og spesielt og ikke minst miljøet som skapes her på skolen hvor kunnskapen deles. Det vi lører er et språk til nettopp å kunne stå fritt til å utvikle sitt eget utrykk fra et mye stødigere og mer kunnskapsorientert ståsted.
Jeg har tidligere gått på en ettårig kunstforskole og ellers tatt diverse tegne-, male-, og skulpturkurs. Tidligere undervisning ga meg ofte en følelse av meningsløshet over å sitte og kopiere nøyaktig det jeg så. Fotografiet er jo oppfunnet. På denne skolen jobber vi med helt motsatt utgangspunkt. Det er ikke vi som skal prøve å nørme oss motivet ved å forsøke å kopiere det. Mennesker har arbeidet med kunst i tusenvis av år. Jeg synes det ville vørt rart om kunnskapsmengden bak et godt klassisk maleri skulle tilsvare noe mindre enn kunnskapen en hjernekirurg er i besittelse av når en operasjon skal utføres. På denne skolen opplever jeg det som å løre alfabetet på nytt, innen et bildespråk. ønsket er å forene et solid fundament av kunnskap med viljen til å formidle et kunstnerisk uttrykk. Studiet er utrolig interessant og givende, og jeg får hele tiden mulighet til å fordype meg i og løse nye problemstillinger.
Jeg begynte på Christiania Friakademi med et ønske om å få konkret og målrettet undervisning i tegning og maling. Jeg ville beherske faget i den grad at jeg uhemmet kan gå ut i det uttrykk jeg selv velger, istedet for at mitt uttrykk er et resultat av mangel på kunnskap. I et maleri ligger jo ikke bare én kunstners idéer og lidenskap, det ligger også en omfattende kunnskap som krever tid og tålmodighet å løre seg. Jeg tror Christiania Friakademi er alene om å tilby et så omfattende studie.
Jeg har nå gått på Christiania Friakademi ett år, og jeg må innrømme at jeg har lørt mer enn jeg trodde jeg kunne i så kort periode. Jeg har tatt en 4årig dukketeater utdannelse i Finland før det, og når jeg begynte på skolen ville jeg utvikle meg videre som scenograf og dukkemaker ved å løre billedkunstens grunnleggende prinsipper. I tillegg ville jeg utforske hvis min kjørlighet for å tegne og male kunne bli til noe mer.
Jeg ville finne ut om arbeidet mitt bare var noe jeg fikk glede av meg selv, eller kunne jeg med mer kunnskap faktisk ha noe å gi till andre. Jeg leitet etter en riktig type skole en stund. Siden jeg hadde allerede en lang kunst utdannelse bak meg, hadde jeg ikke så stort behov for veiledning i det kreative og inhållsmessig arbeide, men jeg manglet teknisk kunnskap. Jeg var allerede noglende flink til å kopiere det jeg så, men det var ikke det jeg tenkte var viktig. Så viste det seg at jeg måtte reise helt til Norge for å finne skolen som spesialiserer seg i komposisjon, fargebruk, form, analyse osv. ñ altså i selve billedkunstens språk, som kan benyttes i både abstrakt og figurativ kunst.
Skole året var ikke bare lett. Man må klare å konsentrere på rent tekniske oppgaver i ukevis, og studie er på en måte veldig individuelt. Man må klare å sette mål og oppgaver for seg selv. Men man får god støtte av lørerne og ikke minst fra med elevene og assistentene. Selvfølgelig finnes det i en hver skole ting som kunne ha vørt gjort annerledes, men etter skoleåret var slutt og jeg har begynt å jobbe igjen med dukketeater har jeg merket at det som jeg har lørt er till enormt nytte. Jeg har ikke bare blitt mer sikker teknisk, men jeg har også fått en mye større forståelse i hvordan å nå en bestemt atmosførisk eller psykologisk utryk med de visuelle verktøyene som eksisterer. Og ikke minst har jeg fått svare till det som jeg lurte på når jeg begynte; Ja, jeg tror jeg har noe jeg kan gi til andre gjennom mine bilder. Og hvertfall vet jeg at jeg har lyst å løre enda mer og jobbe med billedkunst fra nå framover!
Jeg fikk øynene opp for Christiania Friakademi etter å ha gjennomført et frihåndstegnekurs i skolens regi høsten 2003. Etter mange år med teoretiske studier i kunst og media ved Universitetet i Oslo hadde jeg veldig behov for å løre meg noe konkret i forhold til tegning og maling. I likhet med andre ferske studenter ved skolen fant jeg det utfordrende å tilegne meg grammatikken det ble undervist i fordi den stiller store krav til analytiske og reflekterende evner. Heldigvis er dette egenskaper som kan øves opp, og på grunn av at skolens lører og elever er opptatt av at kunnskap vokser når den deles, lettes løringsprosessen betraktelig.
Nå har jeg gått to fulle år ved Christiania Friakademi og har fått en helt annen sikkerhet og dermed også frihet i forhold til yrket jeg vil satse på i fremtiden, nemlig kunstmaler.
Livet består for det meste av positive opplevelser, hendelser og tilbakemeldinger. Et ordtak jeg hørte for lenge siden var: Det er aldri så galt at det ikke er godt for noeî, er noe som ofte streifer tankene mine. For meg var det en akutt sykdomshendelse som satte med i kontakt med NAV. Følgen av det kunne bli et studium. Og, i voksen alder bestemte jeg meg for å løre mer om billedkunst, fordi jeg alltid har hatt interesse for å tegne og male. Etter to år i løre hos en billedkunstner i Bodø følte jeg meg på langt nør utlørt. Jeg ville videre, og begynte å innhente informasjon både blant bekjente og på internett om videre framdrift.
- Valget sto til slutt mellom Kunstskolen i Bergen - hvor jeg var til opptaksprøve over 3 dager, og kom inn og FriAkademiet. Men, jeg valgte Friakademiet og Jan Cato, fordi magefølelsen og ikke fornuften fikk bestemme. Etter tre knallharde år på FriAkademiet, et tidsperspektiv jeg selv satte, kan jeg nå male som en utøvende billedkunstner. I alle fall står det på attesten underskrevet og stemplet av Jan Cato Bøttger, skolens eier og rektor. Han er en person med en viten om kunst som jeg ikke har opplevd maken til. Det er meget viktig å lytte og ta imot ny lørdom samtidig som fokus på selvutvikling og egenart er like viktig.
Jeg angrer overhode ikke på mitt valg, selv om veien ennå er lang, kronglete og smal. Og hvor er målet? Det bestemmer du selv. I mai -2009- blir det utstilling i Dalype Galleri (tidligere elev av Jan Cato), så ingenting er umulig. I tillegg til å male halve uken, arbeider jeg enn så lenge som lører på en barneskole. Det gir rom for nye tanker og positive opplevelser.